Be, så skal dere få
Be, så skal dere få

Her kan du lese prekenen på konfirmasjons-gudstjenestene 5. og 6. mai

Preken på konfirmasjonsgudstjenester, Hinna kirke 05.05 og 06.05.2018

(ved kateket Kirsti Melangen og sokneprest Arne Berge)

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus, kapittel 7:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.  For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
     Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Slik lyder det hellige evangelium.

Arne:

Du er aldri aleine, for Jesus er med deg! Det har me ofte snakka om i konfirmantsamlingane. Me har minna kverandre på at Jesus sa: Eg er med dokker alle dagar inntil verdens ende.

Eg ser på konfirmasjonen som ein ny begynnelse for dokker konfirmantar. Og for alle oss andre som er i kjerkå. En re-start på det nye livet som me fekk i dåpen! Dette nye livet er nøye knytta til Jesu løfte om å vera nær. Nærvær er eit fint ord!

Sjølvsagt er konfirmasjonen på ein måte óg ei avslutning, og då tenker eg ei avslutning på konfirmasjonstida.

Men den er først og fremst ein begynnelse, - på resten av livet. Og den kan vera ein re-start på det nye livet.

Konfirmasjonen bygger på det nye livet Gud gir i dåpen. Det er ein nær samanheng mellom dåpen og konfirmasjonen. Det handlar om eit nytt liv, og dette livet er eit evig liv, nøye knytt til trua på Jesus.

Me har gjennom konfirmantåret utforska denne trua, - og lært om ka den kan bety for oss. Då dokker begynte som konfirmantar, utfordra me dokker til å delta og til å våga å finna ut meir om ka dette handla om.

Hinna menighet – et sted å voksa. Det er visjonen vår. Koss kan me voksa i tru? Kanskje handler det om å se på nye måter, og om å tørra å prøva? Å opna oss for det som er større enn det me kan se med dei vanlege auene våre?

På dei fleste samlingane har dokker jobba aleine og i stillhet med ei loggbok. Der har dokker arbeidd med spørsmål og tankar om temaet for samlinga.

På den første samlinga blei du blant anna spurt om kaffor eit bibelvers du likte best av tre kjente sitat som me nemnte for dokker. Mange svarte at dei likte best det løftet som Jesus ga og som eg alt har nemnt: «Eg er med dokker alle dagar inntil verdens ende».

Den kristne trua høyrer saman med dette løftet om nærvær. For tru har med relasjon å gjera, tru er tillit og fellesskap. Jesus har gitt oss kjerkå der me kan høyra heime og saman søka Gud.

Kirsti:

Men Arne, vi må snakke litt om dagens tema - det å be. Hør på meg nå:

Be – så skal dere få …

Let – så skal dere finne …

For den som ber, han får …

Den som leter, han finner – eller hun finner …

Hallo??? Stemmer dette? Hva er det Jesus påstår?

På en dag som i dag er vi mange som bærer på mye glede, men også en uro i oss for hvordan det skal gå fremover i livet for dere konfirmanter (og dåpsbarn), og mange ber. Betyr det noe at vi ber?

Jeg vet om mange som har bedt – og bedt – og bedt – og ikke fått svar. Eller – de har jo fått et SVAR – men det har jo vært negativt: De fikk IKKE!

Stemmer det ikke, det Jesus sier – at vi skal FÅ og at vi skal FINNE?

Arne:

Ka er det eigentleg Jesus lover? Og ka er det me ber om? Kor har me fokus når me ber?

Har me fokus på det så gjer oss lykke? På eit godt liv? På at alt skal bli bra for oss sjølv? Ber me for eksempel om at me skal gjer det godt på ein prøve på skolen, sjølv om me har lese lite? Eller om at me må vinna fotballkampen, sjølv om motstandarane eigentleg er betre enn oss?

Eg trur det er ein ganske vanleg tankegang, og då lurer eg på om me eigentleg er på ein litt annan planet enn der Jesus er når han snakkar om bønn!

For Jesus lover oss ikkje bare lykke og gode dagar! Men han lover å vera nær oss alle dagar, både dei gode og dei vanskelege. Og han kallar oss til å vera meir opptatt av vår neste enn av oss sjølv.

Me har mange tankar for dokker konfirmantar. For livet dokker skal møta og livet dokker har i dag. Me gleder oss over dokker! Samtidig ber me på ei bekymring: ka vil møta deg i livet? Koss vil du klara å takla utfordringane du står i og utfordringane du vil møta i framtidå?

Någe av det me har snakka om i konfirmanttidå, er hemmelighetene våre. Me har delt dei inn i gode og vanskelege hemmeligheter.

Dei gode hemmelighetene heng saman med drømmene våre for framtidå. Dei gode hemmelighetene kan me takka for, og me kan dela dei med andre, viss me har lyst.

Dei vanskelege hemmelighetene er det viktig at du delar og forteller om til någen. Du skal ikkje gå med aleine med dei. Men du må dela dei med någen du kan stola på, någen som er verdt tilliten din. Någen som vil hjelpa deg og hindra at du blir fysisk eller psykisk skada.

Både dei gode og vanskelege hemmelighetene kan du dessutan dela med Gud i bønn. Du kan takka, og du kan be om hjelp og styrke til å takla dei utfordringane du står i. Det trur eg er ei bønn som passar betre med det Jesus lover, enn ei bønn om at me skal bli lykkelege og at alt skal bli vellykka for oss.

Kirsti:

Men er det hjelp i å be?

Kanskje vi skal stille spørsmålet også om andre ting: Er det hjelp i å trene? I å spise sunt? I å gjøre de kloke tingene?

Vi vet at det er hjelp i å trene, i å spise sunt, i å snakke med kloke mennesker når vi har det vanskelig.

Slik er det også med bønn - det er en måte å leve ut troen på Jesus.

Arne:

Koss ber me?

Er bønnene våre eit rop om alt det me VIL HA? Eller vågar me å samtala med Gud? Vågar me opna oss for det Gud vil sei oss og gje oss?

Jesus lærte oss at me kan kalla Gud vår gode Far, og han har gitt oss den bønnå som me kallar Fader vår.

Eg meiner faktisk at det er ein risiko med å be til Gud! For når me ber, kan det vera at Gud svarar med å utfordra oss. Ka er det då Gud utfordrar oss til? Det kan for eksempel ha med koss me er mot andre. I teksten i dag sa Jesus dei kjente ordå som blir kalla den gylne regel:

Alt dokker vil at andre skal gjøre mot dokker, det skal også dokker gjøre mot dem.

Eg såg ein gang ein tegneserie om bønn.

Bilde: tegneserie, bilde 1

Ein som lurer på om Gud høyrer han når han ber, seier: «Hei Gud, ka ska eg gjørr med livet mitt?»

Bilde: tegneserie, bilde 2

Gud svarer: «Gje mat til dei fattige, ver rettferdig, arbeid for fred! Altså: Alt du vil at andre skal gjer mot deg, det skal også du gjer mot dei.»

Bilde: tegneserie, bilde 3

Og så fortsette’ samtalen … J

(vidare tekst på tegneserien:

Til Gud: «Eg skulle bare testa deg!»

Og Gud svarar: «Samme her.)

Kirsti:

Ja, hva er egentlig et bønnesvar? Hva venter vi av Gud?

Bilde: blank

Hva gjør oss lykkelige? Hva gjør deg lykkelig?

Hva er meningen med det livet vi lever? Er ikke meningen å være lykkelig??

En del av dere som er her i dag har levd mange år av livet allerede, så kanskje du med din livserfaring kan tenke på hva som HAR gjort deg lykkelig? Når har du hatt det bra?

Ingen av oss går sorgløse gjennom livet. I kirka i dag har vi til sammen – vi som er her, opplevd veldig mye ensomhet - skuffelser – svik - angst – bekymring – det å bli forlatt. Men så er vi ikke bare mennesker som blir utsatt for dette: Du og jeg kan være de som påfører andre både sorg, bekymring, skuffelser og svik.

Hva er lykken? Hvor er lykken?

Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem - - Kanskje er dette nøkkelen?

Lytt til disse ordene av Haldis Moren Vesaas:   

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg – no lenger.

Heretter heiter det: vi.

Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.

Alt det som bror din kan ta imot

av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,

Må du ta på deg.

Det er mange ikring deg som frys,

ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,

barm slår varmt imot barm.

Det hjelper da litt, nokre få forfrosne

at du er varm!

Arne:

Ja, dette seier oss någe om ka som gir meining i livet …

Måtte me alle våga tru at Jesus er glad i oss og er nær oss alle dagar. Måtte me alle våga tru at det gjeld òg på dei dagane då me opplever vanskelege ting. Det gjeld til og med når me tvilar på Jesu nærvær eller på at han fins.

Leit mindre etter lykka og meir etter meininga i livet. Be, så ska dokker få. Leit, så ska dokker finna. Bank på, så ska det lukkast opp for dokker. For me er i Herrens hender med heile livet vårt!  

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet til evighet.

Salme: Jeg er i Herrens hender




Del denne artikkel på e-post