MUV-rapport
MUV-rapport

Rapport fra prosjektgruppa til Hinna menighetsråd.

Prosjektet Menighetsutvikling i folkekirken (MUV) i Hinna 2017-2019

Rapport fra prosjektgruppa til Hinna menighetsråd.

Vedtatt i Hinna menighetsråd 15.05.2019.

 

Hinna menighet har i perioden 2017-2019 vært med i prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken» (MUV) i regi av MF vitenskapelig høyskole. Gjennom en 3-årig prosess eller «reise» har vi arbeidet med det å være menighet ved tro, i verden, i fellesskap, ved deltakelse og i bevegelse. Erling Birkedal er prosjektleder fra MF og Svein Helgesen er MFs mentor for oss i dette prosjektet.

Hinna menighetsråd oppnevnte prosjektgruppa som har bestått av Anne Liv Fløisand, Ingrid Hodne Voll, Egil Bryn, Kjell Birger Øysæd, Katrine Pedersen (daglig leder 2017-2018, frivillig medarbeider 2019) og Arne Berge (sokneprest).

I prosjektperioden har vi samarbeidet med Stokka menighet og Madlamark menighet. Vi har hatt en oppstartsamling og fem fellessamlinger («MUV-konferanser») der prosjektgruppene i de tre menighetene har delt erfaringer med hverandre. MF har gitt oss ulike verktøy som vi har kunnet bruke i prosjektarbeidet. MF har også hatt ansvar for at det har vært foredrag og faglige innspill av ulik art på disse konferansene. Den siste og avsluttende MUV-konferansen er planlagt i juni 2019.

Oversikt over prosjektarbeidet:

2017: Oppstart av prosjektarbeidet, skattejakt, tidslinje og spørreundersøkelse

2018: Intervju, menighetsprofil og rundebordsamtaler

2019: Rundebordsamtaler og avslutning av prosjektarbeidet
 

Skattejakt
«Det vi gir oppmerksomhet, gir vi også styrke», sies det. I en utviklingsprosess er det viktig å være seg bevisst skattene i det vi allerede er og har; hva som er verdt å holde fast på. Det handler om å peke på menighetens styrker, dele gode opplevelser og erfaringer vi har hatt med menighetsfellesskapet, synliggjøre gode prosesser, samle på gode fortellinger som kan inspirere oss og vise oss noe av veien videre.

Prosjektgruppa prøvde først ut dette verktøyet som en del av programmet på oppstartsamlingen. Deretter valgte vi ut noen spørsmål som smgruppene og utvalgene i menigheten ble utfordret til å drøfte: 1. Hva er dine beste erfaringer fra Hinna menighet? 2. Hva tror du folk i lokalsamfunnet setter mest pris på ved menigheten/kirken? 3. Velg ut en av de mest vellykkede aktiviteter du vet om i menigheten. Hva er det ved denne/dette du mener er bra og grunnen til at det lykkes? 4. Hvilke drømmer har du for Hinna menighet?

Prosjektgruppa ba ikke om skriftlig tilbakemelding, men tenkte at selve prosessen var viktig og at samtaler om slike spørsmål ville være av betydning i seg selv. Vi fikk likevel noen muntlige tilbakemeldinger der gudstjenestene og tirsdagsmiddagene var det som fikk mest oppmerksomhet.
 

Tidslinje
Vi inviterte i september 2017 til et åpent møte der vi arbeidet med ei tidslinje over menighetens historie gjennom 50 år. Det deltok 25 personer på møtet, og mange delte viktige historier. Deltakerne skrev moment til historien på postit-lapper i ulike farger og hang opp på tidslinja. Det ble skilt mellom det som skapte gode minner og følelser, det som skapte frustrasjon og sinne, det som var nøktern registrering og det som gav håp og optimisme for framtida. Utover høsten ble det oppfordret på gudstjenester og i andre sammenhenger å fortsette å henge lapper opp på tidslinja. Til sist gikk prosjektgruppa gjennom informasjonen.

Vi opplevde stort engasjement rundt tidslinja. Mange delte viktige historier, både om gode minner og krevende perioder i menighetens historie. Vi opplevde prosessen rundt tidslinja som konstruktiv og god.

Vi har planer om å bearbeide innholdet i tidslinja for å gjøre det tilgjengelig for menigheten.

 

Spørreundersøkelse
Skjema ble sendt ut med epost til foreldre til 103 konfirmanter 2016-2017, foreldre til 74 av 90 døpte barn født i 2013 og til 229 frivillige medarbeidere. Papirutgave av skjemaet ble delt ut på gudstjenester og tirsdagsmiddager.

I alt fikk vi inn 140 svar. Av disse er 116 registrert på de ulike målgruppene: konfirmantforeldre 24,1 %, foreldre til døpte i 2013 11,2 % og andre 64,7 %. Halvparten av informantene er mellom 40 og 60 år, ca 1/3 over 60 år og ca 1/5 under 40 år. Ingen er under 20 år. Godt over halvparten (ca.57 %) er kvinner.

Hovedtrenden i svarene var at folk hadde positive erfaringer i møte med menigheten. Det kom likevel fram ulike behov og ønsker om forandringer. Prosjektgruppa merket seg spesielt at det kom fram et tydelig behov for samtaler om tro og at noen opplevde fellesskapet som lite inkluderende.

Vi la også spesielt merke til at 25 % av informantene oppgir at de er helt enig eller enig i utsagnet «Jeg vil gjerne bli spurt om å utføre en oppgave i gudstjenesten».

 

Intervju
Intervjuene ble gjennomført av tre «medforskere» fra menigheten, 16 informanter og ble gjennomgått av prosjektleder og ei lesegruppe på MF.

Målet med undersøkelsen var å få frem mest mulig av kirkemedlemmers erfaringer med og forventninger til menigheten/den lokale kirke. Informantene fordelte seg på 7 medlemmer (som ikke går jevnlig til gudstjeneste), 4 deltakere (som går jevnlig til gudstjeneste) og 5 ledere. Det ble forespurt 18 «medlemmer», men kun 7 responderte positivt. Blant informantene er 10 kvinner og 6 menn. Aldersfordelingen viser at ca 2/3 er over 50 år. Samlet sett kan vi si at informantene har forholdsvis høy grad av tilknytning til menigheten, «moderat høy» gjennomsnittsalder og lang botid i menigheten.

Det kommer fram at Hinna menighet gjennomgående oppleves som en god menighet med godt tilbud til barn og unge og med et bredt og aktivt menighetsarbeid. Staben tilskrives mye av æren for dette. Samtidig er det viktig å merke seg at en del blant deltakere og medlemmer har opplevelser knyttet til manglende åpenhet og raushet. Ikke minst gjelder dette mennesker det «butter imot» for. Det etterlyses også flere fora der en kan diskutere og reflektere mer fritt, også om grunnleggende, eksistensielle spørsmål.

Svarene samlet sett gir et bilde av en menighet der medlemmene synes svært mye / det meste er bra, at kirken møter dem og at menigheten er inne i en svært god utvikling. Lesegruppa på MF kommenterer også at menigheten har et lederskap som bidrar til stabilitet, samhold og utvikling.

 

Menighetsprofil
Prosjektgruppa arbeidet høsten 2018 med en menighetsprofil på bakgrunn av informasjonen som var kommet inn i spørreundersøkelsen og intervjuene. Profilen ble godkjent i menighetsrådet 16.10.2018 og kan sees på som et arbeidsdokument for videre arbeid med menighetsutvikling. Mål og tiltak under punktet Å være menighet – i fellesskap ble bearbeidet under avslutningen av prosjektet, for å gjøre det mer konkret.

 

Generelt

Hinna menighet ligger Ytre Stavanger prosti i Stavanger bispedømme. Hinna kirke er en stor arbeidskirke fra 1967, med senere tilbygg. Det er ca 14.000 innbyggere i soknet, av disse er ca 9.000 medlemmer i Den norske kirke. Menigheten har 11 ansatte, av disse er åtte ansatt i 100% stilling. Til sammen er det ca 8,8 årsverk. Menighetsrådet har oppnevnt diakoniutvalg, gudstjenesteutvalg, kulturutvalg, misjonsutvalg og en komite for onsdagskveldene. En egen komite har ansvar for kveldsmessene, sammen med barne- og ungdomsprest/kapellan.

 

Å være menighet – ved tro

Beskrivelse av situasjonen:

  • Vi opplever at vår sterkeste side er at vi har gode og gjennomarbeida gudstjenester.
  • Vi ser at vi trenger flere arenaer for samtale om tro.

Mål:

  • Vi vil arbeide for skape arenaer for samtale om tro og tvil og om livet.

Tiltak:

  • For å fremme dette vil vi sette i gang 5 nye smågrupper.
  • Legge til rette for samtale om tro i eksisterende samlinger i menigheten.

 

Å være menighet – i verden

Beskrivelse av situasjonen:

  • Vi opplever at vår sterkeste side er kontakten med skoler, barnehager og sykehjem på Hinna.
  • Kirken blir brukt som bydelshus på Hinna.
  • Vi ser at vi med fordel kan bli enda synligere som kirke i bydelen vår.

Mål:

  • Vi vil arbeide for at vi skal vise igjen i bydelen.

 

Tiltak:

  • For å fremme dette vil vi sette i gang prosjektet «Åpne møteplasser for barn og unge på Hinna».
  • Delta på fellesarrangement/samarbeidsarenaer i bydelen som f.eks. aktivitetsdagen.

 

Å være menighet – i fellesskap

Beskrivelse av situasjonen:

  • Vi opplever at vår sterkeste side er fellesskapet på gudstjenester, trosopplæringstiltak, tirsdagsmiddag og klubber.
  • Det er en utfordring at ikke alle kjenner seg inkludert i menighetens fellesskap.

 

Mål:

  • Vi ønsker åpne fellesskap som gir tilhørighet og trygghet og rom for alle.

Tiltak:

  • Vi vil skape samlinger som gir rom for refleksjon om diakonale tema.
  • Vi vil invitere til samtale og aktiviteter i forbindelse med kirkekaffen.


Å være menighet – ved deltakelse

Beskrivelse av situasjonen:

  • Vi opplever at vår sterkeste side er systematisk arbeid med rekruttering av frivillige medarbeidere.
  • Vi ser at vi får tilbakemelding på at noen i menigheten ikke opplever å bli spurt om å være med i en tjeneste.

Mål:

  • Vi vil arbeide for en systematisk kartlegging av oppgaver og frivillige medarbeidere

Tiltak:

  • Vi vil begynne med avkrysningsskjema på baksiden av kunngjøringsarket med oversikt over ledige oppgaver og plass til navn og kontaktinfo. Det lages rutiner for dette som implementeres i menighetens strategi for rekruttering av frivillige.

 

Å være menighet – i bevegelse

Beskrivelse av situasjonen:

  • Vi opplever at vår sterkeste side er at MR og stab drar i samme retning
  • Vi opplever at endringer i samfunnet, endringer i kirkestrukturen og endringer av menighetsgrenser/sammenslåing er utfordringer «utenfra» som påvirker vår utvikling.

Mål:

  • Vi vil arbeide for sunn balanse mellom kontinuitet og fornyelse.

Tiltak:

  • For å fremme dette vil vi strekke oss etter å være åpne for hverandre og fortsette med langtidsplanlegging av menighetsarbeidet.

 

Avsluttende kommentar

Menighetsprofilen er høsten 2018 drøftet i arbeidsgruppa for MUV, med mentor, i staben og i menighetsrådet. Forslagene til tiltak må ses som et supplement til gjeldende handlingsplan og blir tatt med videre i arbeidet med ny handlingsplan for neste periode i menighetsrådet.

 

 

Rundebordsamtaler
En rundebordsamtale er en ledet samtale der alle i gruppa får komme til orde etter tur og dele sine tanker om en spørsmålstilling som er lagt fram. Vi gjennomførte rundebordsamtale på ledersamling for barne- og ungdomsarbeidet i november 2018. Her var deltakerne delt i to grupper og det deltok både ungdomsledere og voksne medarbeidere i begge gruppene. Videre hadde vi rundebordsamtale parallelt med kirkekaffen etter gudstjenestene en søndag i februar 2019 da det både var hovedgudstjeneste og kveldsmesse. Vi la fram tre spørsmålstillinger til samtale. Prosjektgruppa har etter de siste samtalene vinteren 2019 sammenlignet og drøftet innspillene fra de fire samtalene.

Spørsmål 1. Menigheten får tilbakemelding om at ikke alle kjenner seg inkludert i fellesskapet i menigheten. Hva skal til for at folk skal kjenne seg inkludert i Hinna menighet?

Det er flere som peker på viktige verdier som vi ønsker skal prege menigheten vår. Viktige stikkord fra de ulike samtalene er åpenhet, vennlighet, respekt og ansvar for å inkludere nye i fellesskapet.

Det er også flere som peker på at betydningen av et fellesskap som rommer hele livet og der det er rom for sykdom, smerte, tvil og vanskelige spørsmål. Intervjuene fra tidligere i MUV-prosessen har vist at det er noen som opplever Hinna menighet som en fellesskap for «vellykkede» mennesker. Vi må stadig arbeide for at menigheten skal være et fellesskap der vi snakker sant om livet og der vi er inkluderende i møte med ulike behov.

Spørsmålet om å kjenne seg inkludert, gjelder ikke bare nye i menigheten. Vi har også blitt oppmerksomme på de eldre og syke som tidligere har vært aktive i menigheten, men som ikke lenger i samme grad har mulighet til å oppsøke fellesskapet i kirken.

 

En stor del av tilbakemeldingene har vært knyttet til gudstjenestene, kirkekaffen, tirsdagsmiddagen og onsdagskveldene, det vil si de åpne samlingene vi inviterer til i menigheten. Generelt kom det mange innspill på hvor viktig det er for alle å bli sett, selv om folk er forskjellige når det gjelder hvor personlig og direkte vi ønsker å bli møtt når vi kommer til kirken.

 

Gudstjenestelivet
Kirkevertene har her en viktig funksjon. Det er ofte vanskelig for kirkevertene å vite hvem som er nye i en så stor menighet. Vi bør ta sjansen og hilse på dem vi ikke kjenner fra før. Kan vi få til en naturlig overgang mellom kirkevert-tjenesten ved starten av gudstjenesten og invitasjon til kirkekaffen?

 

Menigheten har i ca 10 år hatt utvidet fredshilsen i nattverdliturgien. Dette er det delte meninger om i menigheten. Gudstjenesteutvalget gjennomførte en grundig undersøkelse om dette i 2014 og dokumenterte at det er ulike meninger om det å håndhilse og si «Guds fred» før nattverdmåltidet. Den gang var gudstjenesteutvalget delt i synet på dette, og MR vedtok å fortsette med utvidet fredshilsen. Temaet kom opp igjen i forbindelse med MUV, i spørreundersøkelsen og i rundebordsamtalene. Her kan det se ut som om noen mener fredshilsenen ikke inkluderer, men heller gir en opplevelse av å kjenne seg utenfor. Det viser seg at det er enkelte som vegrer seg fra å delta i dette, andre sier at det først og fremst er ordene «Guds fred» som kjennes unaturlige. Prosjektgruppa har sendt denne saka videre til gudstjenesteutvalget i januar 2019.

 

Kirkekaffe
Mange har kommet med innspill i forhold til hvordan kirkekaffen fungerer. De som kjenner hverandre fra før setter seg gjerne sammen. Det er viktig at nye blir sett og inkludert. Kan vi derfor si at en hovedregel er at vi skal ta kontakt med de vi ikke kjenner? Dette er en god tanke, men samtidig er kirkekaffen et fellesskap der venner treffes og ønsker å sette seg ned for en prat. Vi trenger en stadig samtale om hvordan kirkekaffen kan ivareta ulike hensyn. Et overordnet mål er at de som deltar, skal kjenne seg inkludert i fellesskapet.

 

Tirsdagsmiddag og familieaktiviteter
Vi trenger ulike typer fellesskap i menigheten. For tida har vi et stort fellesskap som kommer til tirsdagsmiddag med familiesamling og aktiviteter. Også her er det viktig at barn og voksne blir sett og opplever seg som en del av menigheten. Fellesskapet i kirken tirsdag ettermiddag er en viktig del av Hinna menighet.

 

Onsdagskveldene
Onsdagskveldene er en annen form for fellesskap i menigheten. Her har vi annenhver onsdag tilbud om kulturarrangement, misjonssamlinger, bibeltimer og liknende. Dette er en arena for fellesskap på annen måte enn ved gudstjenestene og disse kveldene gir oss en fin anledning til å invitere med nye mennesker og å inkludere i fellesskapet i menigheten.

 

Spørsmål 2. Menigheten får tilbakemelding om at det er behov for samtale om tro. Hvordan kan menigheten legge til rette for at de som ønsker det, får en arena/anledning til å samtale med andre om troen?

 

Vi ser kanskje her en hunger etter Guds ord. Kanskje flere bibeltimer er vegen å gå? Bibelundervisning/søndagsskole for voksne?

Det er behov for å fornye tilbudet av smågrupper i menigheten. Det er viktig at vi stadig informerer om tilbudet om å være med i en smågruppe.

Det kom fram tanker om ulike typer grupper, f eks

  • Nye husfellesskap/bibelgrupper o.l. Mange av de gamle gruppene er etablerte fellesskap
  • Åpen bibelgruppe hvor man ikke forplikter seg til å komme hver gang
  • Smågruppe for ungdommer
  • Samtalegruppe etter gudstjenesten på søndag (knyttet til prekenen). Dette kan også være en åpen invitasjon en søndag uten at det er en fast gruppe. Kan være samtalegruppe om prekenen uten gruppeleder.
  • Vi kan invitere til temakvelder med samtale

 

Konseptet med TV kvelder, et kurs med Trossamtaler for Voksne, var bra og kan gjerne gjentas.

Det er viktig å synliggjøre muligheten for å snakke med prest og diakon.

Det er ikke lett å finne den beste formen for samtaler om tro. Folk har forlatt det kristne fellesskapet fordi de ikke følte det var rom for kritiske spørsmål.

 

Spørsmål 3. Mange sier i spørreundersøkelsen at de gjerne vil bli spurt om en oppgave i gudstjenesten. Hvordan kan menigheten rekruttere flere frivillige medarbeidere? Og spesielt nå frem til de som faktisk ønsker å bidra?

 

Et utvalg ulike innspill som kom fram:

Vi må stadig informere om at det er «ledige tjenester» i menigheten, ledige «stillinger» for frivillige. Bruke baksiden av kunngjøringsarket? Mange har nok problem med å se for seg hvilke tjenester som trengs. Kan vi konkretisere bedre? «Nå trenger vi …» Dette må følges opp på systematisk og skikkelig måte. Gå i dialog med folk og spør om hva de kan tenke seg å være med på.

 

Kan vi bruke maillisten for nyhetsbrevet som utgangspunkt for ringerunde for å komme i kontakt med nye frivillige medarbeidere?

Det er viktig å spørre folk som ikke har vært med før. Kan vi prøve å komme ut av vanetenkning om hvem som er kristen og kan spørres? Spørsmål som «Er jeg kristen nok?» kan også være en innvending for den som blir spurt.

Postkasse i menighetssal/kirketorg med mulighet for enkel tilbakemelding til menigheten. Lettere å legge en lapp igjen med navnet sitt enn å skrive seg på en liste!

Hedre frivillige medarbeidere på nettside eller i menighetsblad.

Deltakelse fører til eierskap! Derfor er det flott at vi har så mange frivillige som er gudstjenestemedarbeidere, f eks som nattverdutdelere og kirkeverter, og vi trenger flere inn i slike tjenester.

Om det ikke passer nå, men folk er positive, må vi huske å spørre dem igjen senere. Dersom noen viser interesse, men ikke blir kontaktet igjen, virker det negativt.

Oppfølging av de som allerede er medarbeidere er viktig, og dette kan f eks gjøres ved «medarbeidersamtale» med frivillige medarbeidere, noen kaller dette «blomstringssamtale».

 

Konklusjon
Det har gjennom de ulike verktøyene vi har brukt, kommet fram en stor takknemlighet over alt det gode som skjer i Hinna menighet. Samtidig har det også kommet fram noen viktige utfordringer til videre menighetsutvikling.

Det er to tydelige tema som har kommet fram i ulike sammenhenger gjennom MUV-prosessen:

  1. Behovet for arenaer for samtaler om tro, både i eksisterende samlinger og i nye fellesskap.
  2. Behovet for videre arbeid med å gjøre menighet inkluderende, både i forhold til nye som kommer og til de som allerede er en del av fellesskapet.

 

Vi har erfart at opplegget for rundebordsamtaler er en god arbeidsform for felles refleksjon og vil oppfordre menigheten til å bruke dette i fortsettelsen.

Prosjektgruppa vil be om at menighetsrådet bruker de oppsummerende avsnittene i rapportene etter spørreundersøkelsen og intervjuene, våre forslag til tiltak i menighetsprofilen og de ulike innspillene som har kommet fram i rundebordsamtalene i sitt videre arbeid med strategi- og handlingsplan for Hinna menighet. Det finnes også et omfattende bakgrunnsmateriale i MFs rapporter etter spørreundersøkelsen og intervjuene.

 

 




Del denne artikkel på e-post