GLASSMALERIET
GLASSMALERIET
Ingen som er i Hinna Kirke kan unngå å legge merke til de vakre glassmaleriene til Victor Sparre

Glassmaleriene er laget av den kjente kunstneren Victor Sparre. I tillegg til Hinna har han laget glassmalerier til over 20 kirker. Blant dem er Stavanger Domkirke. Hans mest kjente altertavle er i Ishavskatedralen i Tromsø fra 1977 og Emanuelskirken i Tel-Aviv . 

 

Da kirken ble bygget var den opprinnelige planen at det bare skulle være vanlig glass der maleriene i dag står. Arkitekt Eyvind Retzius ønsket at tilskuerne skulle kunne se rett ut på en rolig bakgrunn i gudstjenesten. Men formannen i byggekomiteen for Hinna kirke, Trygve Brekke, kjente Sparre og han hadde også sett noen skisser kunstneren hadde liggende. Brekke nevnte saken for Sparre og et utkast ble vist arkitekten som raskt skal ha blitt overbevist om at dette var en god ide.

Motivet på glassmaleriene er de 3 korsene på Golgata. I Årboken til Stavanger Bispedømme for 1968 skrev Sparre en artikkel om bildene. Det stod blant annet:Golgata-scenen er tom. Det er langfredag aften. Kristi legeme er tatt ned, men tilbake på korset er det avtrykk som aldri kan viskes ut av vår verden. Stigen er reist, lendekledet er kastet over korsarmen. På den andre siden står spydet og stokken med eddiksvampen. Tiden står stille mellom død og oppstandelse. 

Glassmaleriene har mange interessante detaljer og gjør seg særlig godt i dagslys. Vi ser avtrykket etter tornekronen og naglene. Røveren som bad om å få bli med Jesus til Paradis henger på Jesu høyre side og er betydelig lysere enn røveren på den andre siden. For Sparre var det viktig å presisere at det ikke er kroppene vi ser, det er deres avtrykk, deres negasjon som han kalte det.  

 

Glassmaleriene i Hinna kirke er laget i en teknikk som kalles La Dalle. Det vil si tykke glass som er bundet sammen med sement. 

I sin avslutning av artikkelen fra 68 spør Sparre, med referansen til glassmaleriene: Kan en ny, dypere bevissthet hos menneskeheten gjøre det mulig for kirken og kunsten i fellesskap å forløse det som Gud vil skal skje med Hans verden? 

Et spørsmål som kanskje fortsatt har aktualitet? 

Tekst: Henrik Seglem Grydeland

 




Del denne artikkel på e-post