Frykt ikke!


Søndagstanker 22. mars 2020 ved prest Sigbjørn Jårvik.

 

I disse dager er det mange som opplever at mye er usikkert. Tiltakene regjeringen har innført for disse to ukene er omfattende og inngripende i alles dagligliv. For noen oppleves dette som noe ordentlig herk som legger begrensninger på det livet de er vant med å leve. Andre tenker at det er nå enda godt at regjeringen tar ansvar og endelig legger restriksjoner på hvordan vi kan bevege oss og omgås andre. Noen har en velbegrunnet frykt for at det som nå skjer skal få store følger for jobb og økonomi framover.

Hjemme hos oss er det unntakstilstand. Barna er hjemme og skal ha undervisning og trenger hjelp med det samtidig som de voksne også er hjemme og skal prøve å sjonglere familiens behov med hjemmekontor og avtaler som må gjennomføres digitalt og som krever oppmerksomhet. Alle må ha hver sin pc som skal være i orden og på nett. Det er ikke til å stikke under en stol at det til tider er litt stress. Samtidig er dette en god anledning til å være sammen. Det er litt som sommerferie, bare at det er folk i alle hus i gata. Ingen er i Spania. Ingen er på hytta. Selv om sosial omgang må begrenses er det ingenting i veien for å slå av en prat over hagegjerdet. Det ville vært en god anledning til å få med ungene og bake noen boller, hvis det ikke hadde vært umulig å få tak i gjær.

Jeg har forandret innstilling den siste uken. Torsdag i forrige uke funderte jeg veldig på hvordan jeg skulle kunne klare å omgås disse nye reglene som plutselig ble tredd nedover hodet på meg og hvordan jeg skulle klare å gjennomføre det jeg hadde planlagt likevel. Etter hvert som tiden har gått har jeg begynt å heller forsone med at dette kan jeg ikke. Jeg har lagt mange ting på hylla, og jeg regner med at det blir mange flere ting på den hylla framover. Men jeg vet også at de tingene er der når livet vender tilbake til normalen. Tross alt er dette relativt udramatisk for min del. Kirken går ikke konkurs av at det ikke blir holdt gudstjenester noen uker, heller ikke av at basaren blir avlyst. Jeg har en jobb som jeg kan være sikker på at kommer til å være der. Jeg er veldig klar over at slik er det ikke for mange av oss.

I dag er det Maria budskapsdag, dagen i kirkeåret der vi minnes Maria som får en livsforvandlende beskjed fra Gud, levert av en engel: Hun skal bli mor til en frelser for alle folk. Hun skal føde Guds sønn! «Frykt ikke!» er det første engelen sier. Hva tenker Maria når hun får denne beskjeden? Hva vet hun om det som skal komme? Livet hennes blir snudd fullstendig på hodet og hun tar en stor risiko ved å si: La det bli med meg som du har sagt (Luk 1,26-38).

Vi er mange som nå opplever at livet blir snudd på hodet. At våre planer går i vasken. Jeg i hvert fall tenkt å gripe anledningen til å trekke pusten og gjøre det jeg får beskjed om. Og jeg vet at dette går over. Jeg gleder meg til en analog tilværelse igjen!

La oss be:

Himmelske far. Du som har skapt oss og elsker oss. Vær oss nær. Gi trøst og mot. Hjelp oss til å være der for hverandre gjennom denne tiden.

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, 
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen. 

Og la oss ta imot Herrens velsignelse, midt i virkeligheten:

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

Tilbake