Her kan du lese søndagstanker for 26. april 2020 ved sokneprest Arne Berge.
Husk at du også kan få med deg gudstjeneste søndag kl 11 på NRK2 og på radio NRK P1.
Jeg er den gode gjeteren, sa Jesus. Her på Hinna i 2020 tror jeg Jesus like gjerne ville sagt at han er den gode lederen. Gjetere er nok en yrkesgruppe de fleste av oss har et litt fjernt forhold til. Ledere derimot, det forholder vi oss alle til. Ledelse handler om å ta ansvar. En god leder er en som tar gode valg og som viser veg for andre.
Når Jesus omtaler seg selv som den gode gjeteren, tenker jeg at det dessuten er et sterkt innslag av omsorg og kjærlighet, beskyttelse og vern i dette uttrykket. Denne teksten brukes nå i påsketida i kirkene våre. Det gjør det naturlig for oss å se sammenhengen mellom den omsorgsfulle gjeteren og den oppstandne Jesus som lever i dag.
Det står skrevet i Evangeliet etter Johannes, kapittel 10, vers 11-18:
Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
Slik lyder det hellige evangelium.
I musikk, litteratur og bildekunst har det utviklet seg en egen sjanger som kalles pastorale, ut fra det latinske ordet pastor som betyr gjeter/hyrde. Pastorale er et ord som brukes om noe landlig og idyllisk. Det er nok bakgrunnen for at vi ikke bare har et fjernt bilde av hva det vil si å være gjeter, men ofte også et romantisk bilde av gjeteryrket.
Bibelteksten om den gode gjeteren handler om noe helt annet. Det er viktig å få med seg faremomentet i teksten for å forstå den rett. Gjeter var et vanlig yrke på Jesu tid. Det var også et viktig yrke, selv om det visstnok ofte var fattigfolk som var gjetere. Husdyra trang beskyttelse mot ulver og andre fiender. Gjetermotivet var ikke et romantisk glansbilde, det bygde på de harde realitetene i livet.
Den viktigste bakgrunnen for bildet av den gode gjeteren finner vi i Det gamle testamentet. Her er dette et kjent og kjært bilde på Gud. «Herren er min hyrde» står det i Salme 23. Og hos profeten Esekiel står det: «Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.» (fra Esek 34,11-16). Hos profeten blir denne gode gjeteren veldig tydelig tegnet som en kontrast til de dårlige lederne som folket hadde på den tida.
I Det gamle testamentet er det Gud som er den gode gjeteren. Da Jesus brukte uttrykket om seg selv, provoserte han mange. Dette ble ikke bedre av at Jesus så tydelig sa «Jeg er» den gode gjeteren. Det hebraiske navnet på Gud (Jahve) henger sammen med verbet å være. «Jeg er den jeg er» sa Gud til Moses ved den brennende tornebusken (2 Mos 3,14). Da Jesus sa «Jeg er den gode gjeteren» brukte han et språk som gjorde ham lik Gud. Han gikk inn i Guds sted. Dette førte faktisk til at han stod i fare for å bli drept på grunn av blasfemi. Men nettopp dette utsagnet hans har til alle tider siden vært et av de mest kjære bildene på hvem Jesus egentlig er.
Hva betyr det forresten at Jesus har andre sauer som ikke hører til «denne flokken»? Og hva betyr det at han også må gjete disse, og at det skal bli «én flokk og én gjeter»? For å forstå disse ordene, må vi tenke på at Jesus og disiplene var jøder og levde i en jødisk kontekst. Jesus ser her ut over denne konteksten. Han taler om «andre sauer» som ikke er av jødisk bakgrunn. Jeg tror altså at vi som tror på Jesus og som ikke tilhører det jødiske folket, er blant disse «andre sauene» som Jesus også ville lede. Og han er alltid på veg til nye mennesker! Teksten om den gode gjeteren forteller på denne måten også at Guds rike er større enn våre lokale forhold og våre selvopptatte tanker. Guds folk er nå utvidet og består av alle som tror på Jesus. Paulus skriver: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal 3,28)
Jeg synes «den gode gjeteren» er et godt, trygt og omsorgsfullt bilde av hvem Jesus er. Det sier jeg, samtidig som jeg vet at mange ikke opplever eller merker Jesu beskyttelse og vern i livet. Mange vil heller si: Hvor var du, Jesus, da jeg møtte det vonde? Dette året har vi i tillegg til alt det andre vi skal forholde oss til, også blitt rammet av koronakrisen som rammer oss helsemessig og økonomisk. Pandemien rammer samfunnet vårt hardt i vår trygge del av verden. Og i andre deler av verden er krisen enda mye verre.
Hvordan skal vi tenke og tro om det kontrastfylte forholdet mellom den gode gjeteren og en verden som inneholder både godt og vondt? Hvordan skal vi lese og forstå en slik tekst? Mitt svar i dag er dette: Jeg tror ikke at det vonde kommer fra Gud. Men jeg tror på Guds nærvær midt i virkeligheten, som inneholder både godt og vondt. Jeg tror at han er her sammen med oss. Han har sendt Jesus til oss.
Vi er nå i påsketida i kirkeåret. I dagens tekst står det at den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Dermed er enda et perspektiv med i tankegangen om den gode gjeteren. Bildet sier oss noe viktig om betydningen av Jesu død og oppstandelse; det skjedde for oss! Han døde for oss, og han stod opp for oss. Den gode gjeteren er også den gode frelseren. «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» (Joh 10,27-28).
Jesus er den gode lederen. Han er den som kan lede oss her i livet og helt fram til det evige livet. Han er nær med sin omsorg, sin kjærlighet og sin frelse. Han har ikke lovet oss et problemfritt liv. Men han har lovet å være med oss «alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20).
La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot Herrens velsignelse:
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Hinna menighet minner om søndagens takkoffer. Søndag 26.04 samler vi inn takkoffer til Misjonsallianen. Se egen artikkel på nettsida om hvordan du kan bidra med en gave.
Tidligere søndagstanker er arkivert under "voksne" i menyen på nettsida.