Påsketanker 5. april 2020 ved sokneprest Arne Berge
Palmesøndag og den stille uke. Pasjonstid og påske. Det er så mange navn knyttet til dagene og ukene vi er inne i. Navnene har bakgrunn i fortellingen om Jesus. De viser til påsken som en kristen høytid. Årets påske er ikke avlyst, som det av og til blir sagt. Men påsken er i år absolutt annerledes enn andre år. Kanskje den kan åpne våre tanker og utvide våre perspektiver?
I dag er det palmesøndag. Navnet på dagen er knyttet til Jesu inntog i Jerusalem før den siste påsken hans. Det er en dag fylt av forventninger til Jesus. Det underlige er at den kristne tradisjonen om palmesøndag er preget både av jubel og gråt. Vi kan si at det er noe tvetydig med palmesøndagen. Det er noen sterke toner av smerte og medlidelse som klinger sammen med gleden og håpet. Det er dette som ligger i ordet pasjon.
Den stille uke begynner i dag. Det er uka fra palmesøndag til påskeaften. Tradisjonelt har dette vært ei tid med dempet stemning, ei uke preget av Jesu veg mot lidelse og død. Men under dette ligger hele tiden forvissningen om at Jesus gav livet sitt for oss og at han siden i påsken viste seg som Herre over dødens makt.
Pasjon, medlidelse og kjærlighet er ord for vår tid. Dette er ord som gir oss en retning i livet. «Nå går vi inn i den stilleste uken vi noensinne har opplevd», skrev statsministeren i Aftenbladet før helga, og fortsatte: «Derfor er det viktigere enn noen gang å fortsette og bry oss om hverandre».
Bibelhistoria om Jesu inntog i Jerusalem forteller at folk som feiret påske i Jerusalem, kom med palmegreiner og jubelsang. De sang om forventningene til Jesus som Messias. Og Jesus lot seg hylle på denne måten. Men han som kalte seg Menneskesønnen, viste seg som en annerledes konge og Messias. Han var større enn forventningene som var knyttet til ham. Han kom på sin egen måte.
Jesus sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (Dette er ord fra dagens evangelium. Hele teksten står gjengitt nederst i denne artikkelen.)
Menneskesønnen Jesus kom og kommer til oss, også i dag. Inn i vår verden, inn i vår tid. Også i denne veldig spesielle tida som vi opplever akkurat nå. Gjennom sin død bærer han rik frukt. Gjennom sin oppstandelse gir han evig liv. Og han gir oss løfte om nærvær i gode og vonde dager med ordene «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».
La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot Herrens velsignelse:
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Litt om gudstjenestelivet på palmesøndag og i resten av påsken
Vi har sterke tradisjoner for hvordan påsken blir markert og feiret, og mange lar det kristne budskapet være en markert del av påsketradisjonen. Denne påsken vil det være et omfattende tilbud av gudstjenester og konserter som vi kan delta på i media og på nettet. Hinna menighet har informasjon om dette på nettsida. Og det finnes selvfølgelig mye mer enn det vi har skrevet om.
Vi vil også nevne at vi på nettsida har pekt på muligheten til å gi takkoffer, også i tida uten vanlige gudstjenester. Både Hinna menighet og de organisasjonene vi har valgt å støtte, trenger inntekter fra gaver. Denne søndagen hadde vi planlagt å samle inn penger til barne- og ungdomsarbeidet i Hinna kirke. Heldigvis kan vi fremdeles støtte dette og andre gode formål. Les mer her.
Og så tar vi med oss dagens evangelium, fra Evangeliet etter Johannes, kapittel 12:
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Slik lyder det hellige evangelium.