Påsketanker på påskedag 12. april 2020 ved sokneprest Arne Berge
Jesu oppstandelse skapte noe nytt. "Han er ikke her, han er stått opp." Dette var englenes budskap til kvinnene som kom til den tomme grava i Jerusalem. Siden den tid har troen på Jesus blitt spredd over store deler av verden. I dag lyder påskedagens jubelrop på svært mange ulike språk: Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!
Det står skrevet i Evangeliet etter Lukas, kapittel 24:
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
Slik lyder det hellige evanglium.
Den kristne troen bygger på Jesu oppstandelse. Vi tror at Jesus lever og er her nå, usynlig og virkelig til stede. Nær oss, slik livet er akkurat nå. Vi tror at han er den samme i dag som da han levde et menneskeliv for ca 2000 år siden. Men etter oppstandelsen har han et nytt og annerledes liv. Han er ikke lenger bundet av en menneskelig kropp. Han er heller ikke bunden av tid og sted.
Kvinnene som det står om i evangeliet, møtte ei tom grav og engler som forkynte Jesu oppstandelse. De ble naturlig nok både usikre og redde, men englene minnet dem om Jesu ord. Han hadde selv sagt at han måtte lide og dø, og at han etter dette skulle stå opp til nytt liv. Da kvinnene fikk høre englenes ord om dette, gikk de og fortalte om opplevelsen til disiplene og til alle som ville høre. Siden møtte kvinnene og disiplene den oppstandne Jesus selv. I dette møtet ble påsketroen skapt.
"Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Dette løftet ga Jesus til disiplene litt seinere. Tenk på hvem de var, de som fikk denne hilsenen. De var Jesu disipler og venner. De hadde levd sammen med ham. De hadde lært av ham og de husket det han hadde sagt og gjort. Likevel hadde de sviktet ham tidligere i påsken. De hadde stukket av da Jesus ble arrestert. Peter hadde bannet på at han ikke kjente ham. Påskemorgen var de heller ikke sammen med kvinnene som hadde tenkt seg til grava for å sørge og som dermed ble de første vitnene om oppstandelsen. Men kvinnene viste omsorg for de falne disiplene og fikk dem med seg i troen på oppstandelsen.
Etter dette er stadig nye mennesker tatt inn i fellesskapet rundt den oppstandne, gjennom dåpen og troen. Vi har fått del i "et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde" (1 Pet 1,3). Dette håpet er sterkere enn alt annet vi kan møte i livet! Det bærer oss til og med gjennom vår egen død og inn i det evige livet.
"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8,38-39)
Salmedikteren Svein Ellingsen døde på palmesøndag nå i år. Vi synger ofte hans salmer i Hinna kirke. Jeg vil også i dag i takknemlighet hente fram en av tekstene hans. Salmen Døden må vike for Gudsrikets krefter står i Norsk Salmebok på nr 209.
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag.
Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi i oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet, skjedde på ny i vår dåp.
Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss, mister sin makt.
Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
Engang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden blir frigjort fra fiendens bånd.
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.
La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot Herrens velsignelse:
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Tidligere påsketanker og søndagstanker er arkivert under "voksne" i menyen på nettsida.