Påsketanker på 2. påskedag 2020 ved sokneprest Arne Berge
Jesu oppstandelse skapte noe nytt. Nå i påsketida er det naturlig å lytte til bibeltekster som handler om hvordan Jesus møtte disiplene etter oppstandelsen og om hvordan han kommer til oss i vår tid.
I dag vil jeg hente fram ei flott fortelling om hvordan Jesus møtte to disipler den dagen han hadde stått opp fra de døde. Han viste seg som en medvandrer og slo følge med dem på vegen. Fortellinga får på en fin måte fram at Jesus er annerledes etter oppstandelsen. Han lar seg åpenbare, men han virker først og fremst i det skjulte. Likevel: Han er nærværende og møter oss der vi er, midt i livet.
Det står skrevet i Evangeliet etter Lukas:
Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de snakket om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. (Luk 24,13-35)
Slik lyder det hellige evangelium.
I denne teksten møter vi Jesus som medvandreren. Det første jeg tenker på med dette uttrykket, er at Jesus er en som lytter. Fortellinga om de to Emmausvandrerne viser oss dette på en flott måte. Han var opptatt av det de var opptatt av. Han ville høre deres versjon av det som var skjedd i Jerusalem i påsken. Jeg tror at Jesus mer enn gjerne vil lytte til våre livserfaringer også i dag. Vi kan åpne oss for Gud i bønn. Vi kan fortelle ham om det som opptar oss. Og vi kan ta imot hans kjærlighetsfulle korrigering.
For etter at medvandreren Jesus hadde lyttet lenge og vel, hadde han mye han ville vise disiplene. Han åpnet skriftene for dem, står det. Han lærte dem om Gud, om Guds frelse og om sammenhengene i livet og troen. Han lærte dem om hva Bibelen kunne fortelle om Messias, og det gjorde han på en måte slik at de etterpå forstod han hadde snakket om seg selv. Jeg tror at Jesus mer enn gjerne vil rettlede oss også i dag. I en av de kjente Messiasprofetiene blir han kalt "underfull rådgiver" (Jes 9,6). Det navnet sier noe veldig fint om hvordan han møter oss.
Da de to disiplene kom fram til Emmaus sammen med medvandreren, inviterte de ham inn. Kanskje de bodde i Emmaus og nå var kommet hjem? Da de skulle spise kveldsmat, åpenbarte han hvem han var. Han gjorde det ved å gjøre det han hadde gjort sammen med dem mange ganger før. Han "tok brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem". Her kan vi tenke på da han mettet 5000 i ødemarken. Vi kan tenke på de utallige måltidene Jesus hadde hatt sammen med vennene sine uten at de er omtalt i Bibelen. Og vi kan ikke minst tenke på det siste påskemåltidet han hadde med dem, da han innstiftet nattverden. De to disiplene kjente ham igjen gjennom nærheten det gir å sitte til bords sammen. Medvandreren skapte fellesskap, og gjennom fellesskapet viste han hvem han var.
Da de to disiplene forstod hvem medvandreren var, ville de dele opplevelsen med vennene sine. Mismotet deres var borte. Han som hadde lyttet, veiledet og skapt fellesskap, ga dem mot og ny kraft. Selv om de hadde hatt en krevende dag, la de på veg tilbake for å finne de andre. Jeg tror Jesus kan gi mot og kraft til livet videre, også til oss. Ikke som en gjentakelse av Emmaus-vandrerne sin opplevelse. Men på den måten vi trenger det, i vår tid og vår situasjon.
Salmedikteren Svein Ellingsen døde på palmesøndag nå i år. Vi synger ofte hans salmer i Hinna kirke. Jeg vil også i dag i takknemlighet hente fram en av tekstene hans. Salmen Vær sterk, min sjel, i denne tid kan være en hilsen spesielt til de av oss som opplever denne tida krevende og tung. Salmen står i Norsk Salmebok på nr 478. Den er full av håp knyttet til Guds framtid.
Vær sterk, min sjel, i denne tid,
når du har tungt å bære.
Hold ut i prøvens stund og lid
de døgn du går i lære.
En dag til slutt
blir mørket brutt
av lyset fra Guds fremtid.
Gi håpet rom i denne tid,
hvor langt du enn er nede.
Hos dem som taper i sin strid,
er Herren skjult til stede.
Ved Kristi verk
skal du bli sterk
og hvile i Guds fremtid.
Se, mørket blir din modningstid!
Hold ut til natten vender!
Se bort fra angst og indre splid,
du er i gode hender!
Se, du er fri
og lever i
Guds løfterike fremtid.
La oss be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot Herrens velsignelse:
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Tidligere påsketanker og søndagstanker er arkivert under "voksne" i menyen på nettsida.