Og arbeidet ved Kilimanjaro Christian Medical Centre (KCMC)
Arvid Asmervik Eriksen, 22. okt 2025.
Den første tiden etter ankomst ved foten av Kilimanjaro ble brukt på å finne ut av enkle, men helt nødvendige ting. Som; hvor får man tak i dagligvarer, hvilken melk smaker best og hva koster en klase med bananer som selges langs veien. Lokalt simkort åpnet en del dører for oss og gjorde det mulig å betale for strøm, tv og internett. Venstrekjøring og til dels kaotisk trafikk har tatt litt tid å bli vant til. Det samme har det stummende mørke som kommer så raskt til nøyaktig samme tid hver kveld. Vi leier et hus av en katolsk Tanzaniansk familie som har en utrolig omsorg for oss og hjelper oss med alt vi ber om og det vi burde bedt om.
Hverdagen er nå godt i gang for hele familien. Sommeren er endelig her med sol hver dag og temperaturer rundt 30 grader. Barna er vel etablert på skolen. På fritiden går det i fotball og gaming og mye lekser! Vi har funnet oss tilrette i en internasjonal menighet som har flere barnefamilier i samme situasjon som oss. Både Dorith og jeg har startet i jobb på sykehuset KCMC og balanserer det så godt som mulig med familielivet og hverdagslogistikken.
Jeg trappet opp på brannskadeavdelingen 1. september intetanende om hva som ville møte meg. Jeg må innrømme at det var en brutal start. Avdelingen var full av pasienter med store skader. Flere av de hadde vært inneliggende i måneder uten at det var gjort annen behandling enn sårstell. Allerede første uka døde to pasienter. Begge kunne overlevd med riktig behandling til riktig tid.
Jeg tråkket litt forsiktig de første dagene, men fant fort ut at det var ingen tid å miste. Avdelingen var fullstendig uten ledelse. Kun drevet av assistentleger uten noe kompetanse på brannskadebehandling. I tillegg var det eksamenstid for assistentlegene som medførte svært lite kontinuitet for avdelingen. For KCMC er det viktigere å innfri alle kravene til universitetet med hensyn til utdanning, enn å sikre bemanning og pasientsikkerhet for avdelingene på sykehuset.
Etter to måneder er det nå en antydning til struktur i avdelingen. Vi har etablert en felles visitt med lege og sykepleiere til et fast tidspunkt hver morgen. Det høres nok banalt ut, men det tok flere uker før vi klarte å få en felles forståelse som gjorde det mulig å gjennomføre. Begrepet om tid er mildt sagt utflytende.
Fokusområdene de første to månedene har vært å forbedre hygiene under sårstell og timing for kirurgi.
Vi har hatt en veldig positiv utvikling. Pasientene blir nå operert innen 1-2 uker etter innleggelse og de er ferdig behandlet og reiser hjem etter få uker. Dette har skapt en entusiasme blant personalet som nå ser at det finnes håp for disse pasientene. Også assistentlegene som jeg jobber tett sammen med forstår nå mer av prinsippene bak behandlingen. Det er likevel dessverre fremdeles veldig mange utfordringer som gjør det vanskelig å sikre best mulig behandlingslogistikk. Tilgang på operasjonsstue er en knapp ressurs som vi må kjempe for hver uke. En annen stor utfordring er økonomi;
På KCMC må alle prosedyrer og utstyr forhåndsbetales av pasienten før det kan iverksettes. Det vil si at dersom pasienten for eksempel trenger blodprøver, røntgen eller operasjon så må dette forhåndsbetales før det kan gjennomføres. Dersom pasienten trenger medisiner eller venekateter, så må pasientens pårørende skaffe dette fra et apotek før det kan brukes. Det er frustrerende å se at et slikt system gang på gang forsinker behandling og dermed også gjør at prognosen for pasientene blir dårligere. I tillegg medfører det også at de som har penger får behandling raskt, mens de som ikke har penger ikke får riktig behandling. Det kan naturligvis ikke aksepteres, og vi betaler derfor ukentlig for operasjoner og utstyr for de pasientene som trenger det.
Siden september har vi behandlet en plass mellom 15 og 20 pasienter. De fleste av de er barn med brannskader, men også skader etter trafikkulykker og slangebitt. Ryktet om hva som kan behandles spres også på resten av sykehuset slik at vi blir mer og mer involvert i behandling av pasienter med store sårflater etter infeksjoner og andre ulykker.
Vi kan også glede oss over at en ferdig utdannet spesialist i generellkirurgi blir tilknyttet brannskadeavdelingen fra 1. november. Det gjør det lettere å se for seg en bærekraftig opplæring av personell.
Dorith jobber nå to dager i uken på tannklinikken på KCMC. Hun har blitt veldig godt mottatt av personalet der og bidrar allerede med både pasientbehandling og veiledning. Også denne avdelingen er dessverre preget av mangel på både utstyr og kompetanse. Det er mye basalt utstyr som mangler og Dorith har allerede bestilt en del utstyr fra Norge som kan gjøre pasientbehandlingen tryggere, men også redusere risikoen for de ansatte som jobber der. Tannklinikken er på nivå med en norsk tannklinikk anno 1970, og mye av utstyret er faktisk så gammelt.
Vi er veldig takknemlige for:
- Støtte fra Norge
- Forbønn fra Hinna Menighet
- Åndelig fellesskap i Moshi
Bønnetema:
- At vi skal holde oss friske
- At barna skal være trygge
- At arbeidet vårt skal være/bli bærekraftig